Årstidene

Årstidene

«BlueMarble monthlies animation» av NASA images by Reto Stöckli - http://earthobservatory.nasa.gov/Features/BlueMarble/BlueMarble_monthlies.php.
Lisensiert under Offentlig eiendom via Wikimedia Commons.

Årstidene er gjerne noe vi nesten tar for gitt, samtidig som de fleste av oss er svært opptatt av dem. Årstidenes rytme er synonyme med selve livets rytme og har vært avgjørende for menneskene til alle tider. Vekslingen mellom vinter og vår, sommer og høst preger hele naturen og alt som lever i den.  

Årstidene er åpenbart av stor praktisk betydning,  men de er også av religiøs og mytologisk betydning og svært mange viktige merkedager knytter seg til nettopp skiftet mellom årstidene.

Vi tenker ofte på overgangene og markeringene rundt årstidene og vi endrer vårt levesett og vår vaner i takt med sollyset, men likevel er det kanskje ikke så ofte vi tenker på hva årstider egenlig er, hvorfor årstidene varierer og hvordan. 

Inndelingen av året i årstider er basert både på temperatur og mengden sollys. Den grunnleggende årsaken til at vi i det hele tatt har årstider er måten jorden roterer rundt solen og seg selv på. Jorden roterer nemlig rundt solen med en helling på sin egen akse på 23,5 grader. Dermed er det ulike deler av jorden som kommer nærmest solen på ulike tider av året. Detsto nærmere polene du kommer desto større forskjeller er det mellom sommer og vinter når det gjelder mengden sollys og avstand til solen. Desto nærmere midten av kloden og ekvator du kommer desto mindre variasjon er det gjennom året. Ekvator har 12 timer med sollys og befinner seg nær solen gjennom hele året, mens områdene nær polene har kortere og lengre perioder med mørketid om vinteren. I mørketiden kommer ikke solen over horisonten i det hele tatt. Halvkulen med vinter skrår vekk fra solen. Vi merker dette konkret ved at dagene utover høsten stadig blir kortere og at solen, i de timene den er fremme dessuten varmer mindre og står lavere på himmelen. 

Fire årstider er imidlertid ikke egentlig noe globalt fenomen. Fire årstider som vi kjenner dem, er forbeholdt oss som bor i de tempererte eller arktiske sonene nord eller syd på kloden. 

På den  sydlige halvkulen er årstidene omvendt av det vi er vant til og det er sommer i desember. 

Både andre og ingen årstider

I tropiske regnskoger er det varmt og vått hele året og ingen årstider.
 "FatuIva TropicalRainForest 20061111" by I, Sémhur. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons

Områder nærmere ekvator i de tropiske og subtrobiske klimasonene har ikke de samme fire årstidene som vi har  i den tempererte sonen.

Noen steder er de faktisk ingen variasjoner å snakke opp. Temperaturer og vær er temmelig likt året igjennom og det altså egentlig ingen årstider i det hele tatt. I de tropiske regnskogene ved ekvator er det varmt og mye regn hele året og der er det derfor ingen årstider.

Andre steder er deler av året preget av tørkeperioder som blir avløst av svært regnfulle perioder. I disse områdene er året delt inn i tørketid og regntid. Den vekslingen mellom regntid og tørketid forårsakes av at det ekvatoriale regnbeltet forskyver seg mot den halvdelen av jorden som har sommer. Forskyvningen av regnbeltet passerer ekvartor rundt jevndøgnene to ganger i året. Nær ekvator blir det derfor to regnperioder som også kalles jevndøgnsregn. Mengden regn som faller i de to periodene er ofte forksjellige og mange steder snakkes det gjerne om den store og den lille regntiden.  

Tørketider og regntider kan forekomme i ulie områder på kloden også utenfor de tropiske og subtropiske sonene, men her regnes de ikke som årstider. 

Regn- og tørkeperiodene regnes som årstider i varme tropiske eller subtropiske strøk der det er liten eller ingen temperaturforandringer gjennom året. I disse områdene er det forandringer i mengden nedbør som definerer årstidene. Varigheten på både regn- og tørkeperiodene kan varierer fra sted til sted men det er årlige tilbakevendende perioder som varer omtrent like lenge på hvert sted hvert år, slik som sommer og vinter her i nord. 

I tropiske strøk er det sommerregn og tørkedtid på den halvkulen som har vinter. Dette klimaet kalles for savanneklima. I den subtropiske sonen er vanligst med regntid om vinteren. Så langt nord som på våre breddegrader er nedbørsmengdene mer varierte gjennom året. Et typisk trekk er det at innlandsområder gjerne har mest nedbør om vinteren men kysstrøk er preget av mest nedbør om høsten.

I noen tropiske og subtropiske strøk, styres årstidene av vind - av monsunen. 

I typiske monsunstrøk som i Sørøst-Asia er det vanlige regntid om sommeren og tørke om vinteren som en følge av monsunen. Monsun er en vind som skifter retning med årstiden. Om sommeren strømmer store mengder kjøligere og svært fuktig havluft inn over land og forårsaker regntid - monsunregn. Om vinteren snur vinden og blåser tørr luft fra innlandet mot havet. Spesielt i India er det monsunen som skaper årstidene. Årstidene altså delt inn etter vinter- og sommermonsunen. I deler av India er det tre årstider en tørr og kjølig med vintermonsun fra desember til februar, en tørr og varm årstid uten monsun fra mars til midten av juni og en lang regntid med sommermonsun fra juni til desember.

Følge summermonsunens fantastiske reise gjennom India:


Det finnes selvsagt enda flere måter å dele året inn i årstider på. 
I Bangladesh for eksempel deles året i seks årstider, mens samene har åtte årstider.

Litt mer om klima

Årstidene på et nivå et atronomisk fenomen som uløselig knyttet til vær og klima. Vær og klima - og er først og fremst men slett ikke alene knyttet til jordens posisjon i forhold til solen. 

Det er nemlig forhold ved jorden selv som også i stor grad påvirker klimaet og derigjennom hvordan årstidene skifter ikke skifter på ulike steder.

I grove hovedrekk har jorden fire klimatyper og fire klimasoner. 

Det er:

• tropisk klima
• subtropisk klima
• temperert klima
• arktisk klima

I området rundt ekvator, mellom krepsens og steinbukkens vendekretser som ligger henholdsvis mindre enn 23.5 grader nord for ekvator og mindre enn 23.5 grader sør for ekvator er det tropisk klima. 

Fra krepsens vendkrets og nordover til rundt et sted mellom 35. og 40. breddegraden ligger den subtropiske sonen. Ditto er det en subtropisk sone sør for steinbukkens vendkrets på den sørlige halvkulen.

De tempererte klimasonene starter der de subtropiske ender og strekker seg til polarsirkelene i nord og sør. 

Polarsirklene ligger et lite stykke nord eller syd for henholdsvis 66,33 grader nord og 66,33 grader syd.

Nord og syd for polarsirklene har vi de arktiske sonene.

Disse fire klimatypene er imidlertid en grov forenkling av klimaet på jorden. Derfor også av årstidene. Denne modellen tar nemlig ikke høyde for annet enn breddegrad når det gjelder klimainndeling, Breddegrad er viktig når det gjelder mengden sollys et område har på ulike tidspunkt av året. Det er imidlertid flere ting som som spiller inn enn solen når det gjelder klima og dermed variasjonen mellom ulike årstider. 

Det er strengt tatt hvorvidt klimaet varierer gjennom året som avgjør hvorvidt et sted har vekslende årstider. Rundt ekvator og i de tropiske og subtropiske områdene varierer mengden sollys og dermed temperaturene nesten ikke eller lite igjennom året, men klimaet for øvrig varierer likevel ganske mye. 

Havstrømmer, vinder, høyde over havet og den ujevne fordelingen av hav- og landmasser på jorden påvirker i stor grad klimaet. Også vegetasjonen og jordens overflate påvirker klimaet i stor grad. Is reflekterer for eksempel solen og gjør at kalde områder ikke får den samme effekten av solstrålene. Det er blant annet derfor klimaforskere er bekymret for snø og issmelting.

Årstidenes sirkler

Jordkloden har fire viktige sirkler som går parallelt med ekvator, krepsens vendkrets, steinbukkens vendekrets og den nordlige og sydlige polarsirklen. Disse sirklene henger nøye sammen med årstidene.  Vendekretsene og polarsirkelene beskriver nettopp jordens forhold til solen.

Verken vendekretsene eller polarsirklene ligger imidlertid helt i ro. De flytter litt på seg hvert år. Jordens bane rundt solen er nemlig ikke nøyaktig den samme år etter år. Den endrer seg stadig litt.